Mange tenker kanskje at plastrør er tette, men det er ikke helt riktig. Plastrør slipper nemlig oksygen igjennom dersom de ikke er utstyrt med barrierer mot det.
Dersom plastrør som ikke har barrierer mot oksygen benyttes i et lukket energianlegg, vil oksygen kunne trenge inn i anlegget via diffusjon. Resultatet er tilførsel av oksygen i anlegget som kan redusere anleggets effekt og øke risikoen for korrosjon. Plastrør uten oksygenbarrierer bør derfor ikke benyttes i lukkede energianlegg.
Oksygen diffunderer gjennom plastrøret (uavhengig av tykkelse og hydrostatisk trykk) fordi partialtrykket av oksygen er mye høyere utenfor røret enn inni.
For å unngå dette ble barriereplastrør (for PE-X og PB) tilgjengelig på slutten av 1980-tallet. Denne barrieren er enten en plastfilm på innsiden av røret eller et aluminiumslag i midten av rørveggen (komposittrør).