Jernkorrosjon

Når stål (som i hovedsak består av jern og karbon) kommer i kontakt med oksygen og vann vil det begynne å korrodere. Når stål korroderer dannes ulike jernhydroksider.

Jernhydroksider

I korrosjonsreaksjonen dannes først jernhydroksidet Fe(OH)₂, og deretter omdannes dette til andre former, hovedsakelig hematitt og magnetitt. Disse hydroksidene kan sees som rust på overflaten av stålet, og i lukkede energianlegg vil korrosjonspartiklene sirkulere og medføre innvendig slitasje på anleggets komponenter. Når partikkelmengden øker kan partiklene sedimentere i anlegget og foråsake beleggdannelse og redusert effekt.  

Hematitt (Fe₂O₃ eller Fe(OH)₃) er rødbrunt og kalles ofte rødrust eller brunrust. Denne korrosjonsformen oppstår der det er god tilgjengelighet på oksygen i anlegget.

Magnetitt

Magnetitt (Fe₃O₄) oppstår til forskjell fra hematitt når det er begrenset eller ingen tilgang på oksygen. Man kan derfor se av den kjemiske formelen at det er mindre oksygen per jernatom i forbindelsen.

Magnetitt er sterkt magnetisk og har høy tetthet. Det kreves derfor at man benytter en magnetstav for å fjerne produktet fra anlegget. Magnetstaven kan være frittstående plassert i delstrøm eller hovedstrøm, eller kombineres med et pose- eller patronfilter.