Vann eller frostvæske har viktige funksjoner som energibærere i alle lukkede væskebårne energianlegg. Komponentene i anlegget er dimensjonert ut i fra at vannet/frostvæsken er ren. Når anleggets væske blir påvirket av luft, korrosjon og sedimentering vil samspillet mellom komponentene i anlegget være i ubalanse. Dette kan medføre driftsproblemer og økende energi- og driftskostnader.
En analyse av væsken i anlegget vil blant annet gi informasjon om det er pågående korrosjonsprosesser, utfelte partikler, biologisk vekst eller luft i anlegget. Analyseresultatene sett i sammenheng med annen kartleggingsinformasjon, vil dermed gi et grunnlag for å vurdere om vannbehandlingsprogrammet gir en tilfredsstillende beskyttelse mot luft-, korrosjons- og sedimenteringsproblematikk.
En væskeprøve skal tas fra en tilgjengelig stengeventil/stuss på anlegget i teknisk rom. For å få en representativ prøve av væsken i anlegget må det første smusset tappes ut (tapping i opp til 10 sekunder), før selve væskeprøven tas. Det bør ikke tas væskeprøver fra anlegg uten sirkulasjon eller direkte fra komponenter med stillestående vann i anlegget. Væskeprøven kan da inneholde høyere partikkelinnhold enn ved sirkulasjon, og analyseresultatene vil dermed ikke gi et representativt bilde av væskekvaliteten i anlegget.
Kompa anbefaler å gjennomføre årlig analyse av væsken i anlegget for å kontrollere stabil væskekvalitet, eller avdekke eventuelle forandringer i væskekvaliteten. Dersom det gjennomføres tiltak, eksempelvis kjemisk rens eller installering av vannbehandling, bør væsken følges opp i etterkant.