Kaldt springvann, ofte brukt til å fylle systemer, kan være over 95 % mettet med oppløste gasser, inkludert oksygen. Likevektskonsentrasjonen av oksygen i vannet kan være så høy som 10 mg/l, avhengig av faktorer som temperatur, trykk og tilstedeværelsen av andre oppløste komponenter. Dette høye nivået av oppløst oksygen utgjør en betydelig risiko for korrosjon i systemet.
For å håndtere korrosjonsrisikoen effektivt, bør oksygenkonsentrasjonen i systemvannet reduseres til under 1 mg/l, og dette bør gjøres så raskt som mulig. Løseligheten av oksygen i vann avtar med økende temperatur. Derfor vil normal drift av et varmesystem gradvis redusere oksygenkonsentrasjonen i forhold til fyllvannet. Passive avluftere bidrar til å fremskynde denne prosessen ved å oppnå en likevektskonsentrasjon av oksygen ved systemets maksimale driftstemperatur. Det er viktig å merke seg at temperaturen ved overflaten av en kjelevarmeveksler ofte vil være høyere enn systemets returtemperatur.
Etter at systemet har nådd en likevektskonsentrasjon av oksygen gjennom termisk utvikling av oppløst luft, skjer ytterligere reduksjon av oksygenkonsentrasjonen hovedsakelig gjennom kjemiske reaksjoner med metalloverflater, altså korrosjonsprosesser. Kjøltevannsystemer, som sjelden opplever temperaturer over omgivelsestemperaturen, har begrensede metoder for å fjerne oppløst oksygen. I slike systemer kan oksygen kun fjernes gjennom korrosjon, mikrobiologiske prosesser, sjeldent bruk av kjemiske oksygenfjernere, eller teknologier som vakuumavlufting.
Vakuumavlufting kan effektivt brukes for å redusere nivået av oppløst oksygen i både kjølte og oppvarmede vannsystemer. Denne teknologien fungerer ved å eksponere systemvannet for sterkt redusert trykk, noe som oppmuntrer til frigjøring og fjerning av oppløste gasser. Ved å forstå og implementere passende metoder for oksygenfjerning, kan systemoperatører signifikant redusere risikoen for korrosjon og dermed forlenge levetiden og optimalisere ytelsen til deres vannsystemer.