Når det kommer til mikrobiologisk analyse, er valget av prøveflasker av avgjørende betydning for å oppnå pålitelige resultater. Her er noen viktige hensyn å ta når du velger prøveflasker.
Materiale og sterilitet
- Prøveflasker bør være laget av plast eller glass, og de må være forhåndssterilisert. Dette sikrer at prøven ikke blir kontaminert under innsamlingen.
- Flaskene skal også være fri for giftige stoffer som kan påvirke mikrobiologiske analyser.
Bruk av engangsprøveflasker
- For laboratorieanalyser anbefales det å bruke engangsprøveflasker levert av Kompa eller et pålitelig laboratorium. Dette sikrer riktig valg av flasketype, tilstedeværelse av nødvendige konserveringsmidler og tilstrekkelig prøvevolum for den planlagte analysen.
Konserveringsmiddel
- Prøveflasker fra laboratorier er vanligvis forhåndsfylt med natriumtiosulfatløsning. Dette nøytraliserer eventuelle gjenværende oksiderende biocider i prøven, som ellers kunne påvirke resultatene. Natriumtiosulfat har en konsentrasjon på ca. 18 mg/L i full flasken.
Sjekk for skader
- Prøveflasker skal være intakte, og forseglingen må være hel. Hvis flasken er skadet på noen måte eller forseglingen er ødelagt, bør den ikke brukes.
Separat flaske for kjemisk analyse
- Ideelt sett bør en separat flaske brukes til kjemisk analyse. Denne flasken må være ren, selv om den ikke nødvendigvis må være steril.
Mikrobiologisk vs. kjemisk analyse
- Hvis prøveflasken ikke inneholder natriumtiosulfat og er tilstrekkelig stor, kan både mikrobiologisk og kjemisk analyse utføres fra innholdet. Det er imidlertid viktig å utføre den mikrobiologiske analysen først for å minimere risikoen for forurensning.
- Unngå å ta mikrobiologiske prøver fra en kjemikalieprøveflaske, da den sannsynligvis ikke er sterilisert for bruk i mikrobiologiske analyser.