Korrosjonsinhibering i lukkede energianlegg: En dyptgående oversikt

Korrosjon er en av de mest utfordrende problemene i lukkede energianlegg, og effektiv korrosjonsinhibering er avgjørende for å sikre lang levetid og pålitelig ytelse. Her skal vi utforske mekanismene bak korrosjonshemming og de ulike typer korrosjonsinhibitorer som brukes.

Mekanismer for korrosjonshemming

Korrosjonsinhibitorer fungerer ved å hemme korrosjonsprosessen på flere måter:

Kjemisk absorpsjon
Inhibitormolekyler adsorberes kjemisk på metalloverflaten, og de danner en beskyttende film som hindrer korrosjonsreaksjoner. Denne filmen kan dannes enten av inhibitormolekylene selv eller i kombinasjon med metalliske ioner.

Dannelse av passive oksidfilmer
Inhibitoren kan fremme dannelse av passive oksidfilmer på metalloverflaten. Disse oksidfilmene fungerer som en barriere som forhindrer videre korrosjon.

Reaksjon med korrosjonsfremmende stoffer
Inhibitoren kan reagere med korrosjonsfremmende stoffer som finnes i systemvannet, og dermed nøytralisere deres virkning.

Typer korrosjonsinhibitorer

Korrosjonsinhibitorer kan grovt klassifiseres i tre hovedkategorier:

Anodiske Inhibitorer
Disse inhibitorer danner en tynn og ofte usynlig beskyttende film først ved anoden, som gradvis kan spre seg over hele metallets overflate. De gir høy grad av beskyttelse, men det er viktig å overvåke konsentrasjonen for å unngå gropdannelse.

Katodiske inhibitorer
Katodiske inhibitorer er generelt mindre effektive enn anodiske typer. De kan danne synlige filmer på katodeoverflaten, og høye konsentrasjoner kan føre til nedbør, noe som øker risikoen for underavleiringskorrosjon.

Kato-anodiske korrosjonshemmere
Dette er en sjelden kategori som kombinerer egenskaper fra både anodiske og katodiske inhibitorer. Balansert beskyttelse oppnås ofte ved å bruke en blanding av anodiske og katodiske inhibitorer.

Organiske filmdannende inhibitorer
Disse inhibitorer har en allsidig tilnærming og hemmer både anodiske og katodiske reaksjoner. De brukes vanligvis i sure forhold og har begrenset anvendelse i nøytralt oksygenert vann.

Effektiv korrosjonsbeskyttelse

Målet med korrosjonsinhibering er å redusere den gjennomsnittlige korrosjonshastigheten til et akseptabelt nivå for alle metaller i systemet. Det er viktig å unngå tegn på gropdannelse, da dette kan føre til alvorlig skade.

Vanlige korrosjons- og avleiringshemmere

Det finnes flere vanlige korrosjons- og avleiringshemmere som brukes i lukkede energisystemer. Disse inkluderer nitritt, nitrat, molybdat, azoler, fosfat, polyfosfat, fosfonater, silikater, tanniner, benzoat, organiske filmdannere, fosfono- og fosfinkarboksylsyrer, dietylhydroksylamin og borat. Doseringen og målkonsentrasjonene for disse hemmerne bør spesifiseres av program-/produktleverandøren og nøye dokumenteres av en vannbehandlingsspesialist i systemets vannbehandlingsloggbok.

Effektiv korrosjonsinhibering er en kompleks oppgave som krever grundig forståelse av systemets behov og riktig valg av inhibitorer. Ved å implementere riktige tiltak kan man oppnå pålitelig beskyttelse mot korrosjon i lukkede energianlegg.